Tekst: Antonia Reime Aabø, IKA Østfold

Foto: Ingressbilde: Penicillium (www.mycoteam.no). Andre bilder: IKA Østfold.

 

Hva er muggsopp?

Muggsopper er en fellesbetegnelse for en gruppe mikroskopiske, hurtigvoksende sopper. De har vekstlegemer (mycel) som produserer og slipper fra seg sporer, og tråder (hyfer) som likner røtter. Disse soppene lever av biologisk materiale som papir. Sporene produseres og slippes i store mengder som muggsoppenes frø og spres vanligvis med luftstrømmer. Muggsoppsporer finnes naturlig i lufta omkring oss, om høsten gjerne i rikelige mengder når de bryter ned blader og gress i naturens kretsløp. Men innendørs skal det normalt ikke være muggsopp i vekst, og altså ikke høyere konsentrasjon av muggsoppsporer i lufta enn det er ute. Derfor brukes alltid uteluften som sammenlikningsgrunnlag når det gjøres luftmålinger av inneklima.

Sporene gir ny vekst av muggsopper i omgivelser med tilgang til næring, riktig temperatur og fukt. De fester seg gjerne til støvpartikler og overflater de lander på, der de ligger i «dvale», og spirer så snart forholdene ligger til rette for det. Muggsopp har svært små krav til næringsstoffer og miljø, og derfor er de nesten ubegrenset levedyktige. De er også i stand til å produsere vann som stoffskifteprodukt, og kan dermed spire til tross for et vannfattig miljø. Muggsopp produserer flyktige organiske forbindelser (MVOC) som delvis er årsaken til mugglukt. Det er denne lukten vi gjerne kaller «kjellerlukt». 

Hva er risikoen for papimateriale? 

Muggsoppens oppgave i naturen er å bryte ned biologisk materiale, som papircellulose jo er. Det er stoffskifteprosessene til soppen som forårsaker skade på papirarkivene våre: Den utskiller bl.a. vann som ødelegger papirets fasthet, enzymer som splitter opp cellulose, og organiske syrer som også bryter det ned. Aktiv muggsopp kan utskille pigmenter som forårsaker permanent misfarging av materialet.

Hva er helserisikoen for mennesker?

Alle muggsopparter kan være helseskadelige fordi de inneholder allergener og beta-glukaner, og skiller ut giftstoffer. Men ikke alle typer muggsopper har et like stort helseskadelig potensiale, og det kan variere hvor disponerte ulike personer er for helseplager forårsaket av muggsopp. Fordi vi ikke kan artsbestemme muggsopp med det blotte øye, skal all muggsoppforekomst håndteres i henhold til forskriften. For personer som eksponeres for muggsopp er det lite relevant om den er aktiv og i vekst eller ikke, fordi også inaktive muggsoppsporer kan utgjøre en helsefare for mennesker. Helsefaren knyttet til muggsopp blir vanligvis delt inn i tre kategorier:

  • Allergiske reaksjoner (nyse- og hosteanfall, snufsing, diaré, oppkast, feber og astma) som skyldes kontakt mellom soppsporer og slimhinnene våre. Slike reaksjoner kan oppstå noen timer etter eksponeringen, eller helt akutt. En mindre, men jevnlig eksponering overfor moderate doser av muggsoppsporer kan også føre til utvikling av allergi. Vi har alle en grense for hvor mye vi tåler, men problemet er at vi ikke vet hvor denne grensen går før vi har nådd den.
  • Toksiske reaksjoner forårsaket av giftstoffene muggsopp skiller ut. Slike reaksjoner oppstår ved kontakt med mykotoksinforurenset støv, eller med stoffskifteproduktene til muggsoppen. Disse kan forårsake sykdom hos personer som blir utsatt for høye konsentrasjoner, og hos disponerte personer. Symptomene er tretthet, generell uvelhet, hodepine og irritasjon av slimhinner. En annen mykotoksisk forårsaket reaksjon kalles MMIS, og involverer sykdomssymptomer som hudbetennelse, rhinitt (nesetetthet), halsbetennelse og astma.
  • Mykoser er soppinfeksjonssykdommer som kan oppstå ved eksponering for høy konsentrasjon av muggsoppsporer. Dette gjelder særlig personer med nedsatt immunforsvar, og kan oppstå som infeksjon i lungene med spredning til hjerte, nyrer eller lunger som såkalt systemisk mykose.  

Bruk verneutstyr!

Lovforskriftens standard for personlig verneutstyr (PVU) sier at man skal bruke filtrerende halvmaske med partikkelfilter i klasse P3/FFP3 ved håndtering av muggsoppbefengt materiale. Det er fordi muggsoppartikler er så små at de ellers kan nå helt ned i lungene. Videre skal man bruke en egnet vernefrakk eller dress, med lange ermer og lukket krage slik at privattøyet dekkes godt. PVU skal også omfatte egnete vernehansker, for eksempel latexhansker, som stopper direkte hudkontakt med muggsoppinfisert materiale, og eventuelt vernebriller som er helt tette rundt ansiktet. Nøye håndvask etterpå er viktig, også når man har brukt hansker. 

Lovverket

Hensynet til arkivmateriale og mennesker er hjemlet i henholdsvis Arkivforskriften §4-8 og Arbeidsmiljøloven § 4-5. «Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen» pålegger arbeidsgivere å risikovurdere helseskader som kan oppstå på arbeidsplasser der arbeidstakere eksponeres for slike mikroorganismer. Forskriften pålegger også arbeidsgiver å sørge for at personer som håndterer muggsoppinfisert materiale har «tilstrekkelig kunnskap og praktisk øvelse i arbeidet». Videre står det at varigheten av muggsoppeksponering for arbeidstakeren begrenses til et minimum. Vuredringen skal omfatte en beskrivelse av virkningen av de biologiske faktorer og mulige helseskader, definere forhåndsregler ved håndtering, og spesifisere nødvendige vernetiltak.


 

IMG_2755 - Kopi.JPG

 

Hvordan oppdager man muggsopp i arkivet?

Muggsopp kan vokse flekkvis, som spredte prikker, eller jevn "pels" på en overflate. Den kan sees som et dunete eller pulveraktig lag på overflaten, eller mer som flekkete misfarving i papiret. Det kan være hvitt, grønt, gult, rødlig eller svart. Den trives ekstra godt på områder av papiret der det er tilleggsnæring som lim, fettrester etter fingre, og flekker etter matsøl. På tidlige utviklingsstadier kan den være vanskelig å se med det blotte øye. Hvis det er synlige tegn til fuktskade på materialet, som spor av misfarving, vannflekker, rust på stifter/binders, eller papiret er blitt buklete, bør man være OBS. Er man i tvil, kan en tapeavtrekksprøve som sendes inn til laboratorieanalyse gi svar på hvorvidt det dreier seg om mugg, type muggsopp, om den er i vekst, antall sporer med mer. Ta gjerne kontakt med oss for råd og bistand.

Luftfuktighet

Det er viktig å holde oversikt over luftfuktighetsnivået i arkivrommet. Anbefalt relativ luftfuktighet (RH%) skal ideelt sett ligge på 50 %, og 60 % regnes som en kritisk øvre grense. En luftfuktighet på over 65% kan gi muggsoppvekst etter bare 48 timer. Har materialet stått lagret i et lokale med høy luftfuktighet, er det derfor sannsynlighet for at det er muggsopp på det. I arkivlokaler uten klimastyring, varierer luftfuktigheten gjennom året i takt med uteluften. Luftfuktigheten i rom under bakkenivå påvirkes ofte av nedbør. Hvis det er synlige spor etter vannlekkasje eller fuktskader i arkivlokalet, saltutslag på gulv/vegg, maling som flasser, eller svertesopp på treverk, er sjansen stor for at luftfuktigheten er, eller tidligere har vært, for høy. Bruk nesa - lukter det mugg, så er det gjerne det. Vær også oppmerksom på at ikke all muggsopp lukter.

Insekter

Visse insekter, som skrukketroll og sølvkre, trenger fuktighet for på kunne leve. Finnes disse i arkivlokalet har det gjerne et inneklima med gode vektsvilkår for muggsopp. Borebiller indikerer råteskader i lokalet, og med råte følger mugg. Sølvkre spiser dessuten cellulose, og kan gjøre stor skade på arkivmateriale.

Oppbevaringshistorikk

Har arkivmaterialet stått der det er nå siden det ble avsluttet, eller det kan ha vært flyttet fra et annet lokale? Eksempelvis kommer gjerne kommunale skolearkiver fra ulike skoler og har dermed en sammensatt oppbevaringshistorikk. Mange kommunale arkiver har også et skille i oppbevaringshistorikken som går ved tidspunket mellom gammelt og nytt rådhus. Da har ofte det eldste arkivmaterialet vært oppbevart på loftet og ha muggsoppskader, mens de nyere delene er fra tiden etter man tegnet inn egne arkivrom da man satte opp offentlige bygg. Er det spor på noe av arkvimateriale av at insekter eller mus har forsynt seg, har det sannsynligvis stått under uisolerte og fuktige forhold.


 

2016-12-14 11.28.41.jpg

 

Hvordan unngår man muggsopp?

Det viktigste utgangspunktet for forebyggende konservering - å unngå at det oppstår mugg - er å sørge for å arkivrommene er i forskriftmessig teknisk stand. Hold kontroll med luftfuktigheten i arkivrommet ved å montere hygrometre og loggføre målingene. Med gode tilsynsrutiner og oversikt over inneklima, kan man fange opp eventuelle forandringer raskt og raskt sette inn tiltak og unngå skader ved en eventuell krisesituasjon. Dersom nye arkivrom uten egen klimastyring skal tas i bruk, skal inneklima kartlegges før innflytting. Spesielt viktig er dette for rom under bakkenivå. For å kunne vurdere om et slikt rom er egnet til oppbevaring av papirarkiver, må man først ha oversikt over den relative luftfuktigheten i den varmeste og våteste delen av året, juli/august til oktober/november. 

Skaff oversikt og rydd opp 

Kartlegg tilstanden for arkivet, og få sanert eller isolert eventuelt muggskadd materiale slik at følgeskadene på resten av arkivet minimeres. Fjern årsaken til eventuell fukt, og utbedre fuktskader i arkivlokalet. Vær OBS på oppbevaringshistorikk når arkiv flyttes eller samlokaliseres slik at eventuelle muggsoppsporer ikke spres og smitter rene arkiv. 

Gode renholdsrutiner

Regelmessig renhold av arkivrom er derfor en viktig forebyggende faktor. Muggsoppsporer og mykotoksiner vil over tid konsentreres opp i støv som får ligge (høyt støv, reolstøv, osv.). 

Kunnskap

De som håndterer arkivmateriale må ha tilstrekkelige kunnskaper om fukt- og muggproblematikk, og om risikofaktorene. Dette er avgjørende for å kunne oppdage og beskytte seg mot muggsopp, og for å kunne forhindre muggsopp i arkiv.

Kriseplan

Har arkivet en beredskapsplan klar for plutselig vannskade? Tid helt er avgjørende for skadeomfanget dersom vannskader skulle oppstå. Hvis papirmateriale blir stående med vannskade i over 48 timer, vil muggsopp etablere seg. Det vil si at materialet enten må tørkes ark for ark straks, eller fryses ned porsjonsvis for senere tining og tørking. Da er det lurt å ha planen klar få forhånd. 


 

Konservering - Kopieditededited[1].jpg

 

Hva gjør man med mugg?

Er det mistanke om muggsopp i arkivet, må det igangsettes tiltak, både for å stoppe nedbrytningsprosessen av materialet, og av HMS-hensyn. La materialet stå i ro der det er, og sperr av og merk hyllene inntil materialet skal isoleres eller fraktes til saneres. Muggskadd materiale skal kun håndteres av personer med god kunnskap om muggsopp, og verneutstyr (PVU) skal alltid brukes.

Isolering

Isolèr muggskadd materiale i tett plast, helst stykkevis i gjennomsiktige lynlås-poser. Når det er isolert eller flyttet, må eventuelt annet materiale i rommet støvsuges slik at muggsoppsporer som har spredd seg fjernes. Støvsugeren skal ha HEPA-filter for å unngå at muggsoppsporer blåses ut i arkivrommet igjen og til omliggende rom. Støvsugerposen legges i tett plastpose etterpå og kastes. Hyller og glatte overflater som har vært i direkte kontakt med muggbefengt materiale støvsuges/støvtørkes og desinfiseres med sprit eller klorløsning. Merk at arkivmateriale aldri skal forsøkes vasket eller fuktes på noe vis.

Sanering

Sanering av muggskadd arkivmateriale foregår ved tørrensing med spesialutstyr i avlukkbare avtrekkskap. I en slik aktiv konserveringsprosess fjernes rester av mugg og sporer fra papirets overflate, men hyfene som har vokst ned mellom papirfibrene lar seg vanskelig fjerne. I praksis får man derfor ikke helt bort muggsopp fra et porøst materiale som papir, og arkivstykket skal etterpå merkes "sanert". Muggsanering er en tidkrevende prosess, og skal kun gjøres etter opplæring gitt av personale med kompetanse på fagfeltet. Inntil muggkontaminert materiale er isolert/fjernet og rommet rengjort, skal døren til arkivrommet i tråd med forskriften (FOR 1997-12-19 nr. 1322, kap.4§10) merkes med standard advarselskilt om "risiko for biologisk betinget helsefare" (i svart triangel på gul bunn). Dersom det påvises muggsopp på noe av arkivmaterialet i et rom (og dette ikke er enkelstykker som med sikkerhet har fått med seg denne skaden fra et annet sted), skal alt betraktes som kontaminert og saneres.

Nedpakking

Bruk alltid maske med FFP3-filter ved nedpakking av arkiv når:  

  • man mistenker det kan være mugginfisert 
  • stykkene ser fine ut, men har ligget sammen med «mistenkelig» materiale
  • arkivet «bare» er støvete og skittent fordi støv kan holde på store mengder sporer, og inneholde skadelige stoffskifteprodukter og toksiner fra muggsopp

Hvis man oppdager fuktig, muggskadet eller dårlig luktende arkivmateriale, skal dette holdes adskilt fra rent materiale, og ikke pakkes i samme eske. Bruk plastsekk oppi esken ved nedpakking. Dersom det bare er enkelte stykker man mistenker muggsopp på, og dette sannsynligvis har fått skaden sin under lagring i et annet lokale enn resten, isoleres disse i lynlåsposer, eller plastpose som teipes godt igjen. Merk esker og poser tydelig. Esker som har vært brukt til frakt/oppbevaring av materiale som er skittent og støvete, eller lukter mugg skal kastes umiddelbart.

Alle stykker skal derfor være rengjort for støv før ordning, eller plassering i depot. Dette kravet er også nedfelt i Arkivforskriften §4-8. Videre skal arkivmateriale, i tråd med Riksarkivarens Normalinstruks for arkivdepot i kommuner og fylkeskommuner, være rengjort før avlevering. Dette vil i praksis si at alle stykker av «rent» materiale (det vil si materiale uten mistanke om muggsoppskade) skal tørkes nøye av med mikrofiberklut eller støvsuges før nedpakking.

 

Av: Antonia Reime Aabø, IKA Østfold.

Last ned og les mer om muggsopp i arkivmateriale i vårt hefte:  Veiledning om muggsopp i arkivmateriale.pdf

 

Referanser og lenker: